søndag 18. oktober 2015

Hatefulle ytringer

Ordene vi bruker speiler både holdninger og kunnskap. Språket vårt avslører oss derfor mer enn enkelte kanskje tenker over?

I serien "Haterne" på TV2 kunne vi i går se Jørgen Foss, tidligere leder av Landsforeningen for overvektige, møte en av de mange som har sjikanert ham på nett. Ord som "fleskeberg", "Feit faen" og "lat" har florert. Å lese kommentarfelt på sosiale medier kan lignes med et dypdykk i kloakken. Det stinker. Av fordommer, av hat, av mangel på kunnskap.

Hva er det som gjør at noen mennesker får seg til å karakteriser andre med hatefulle ytringer? Jeg tenker det må speile en opplevelse av seg selv som lite verdifull. Når man har det godt med seg selv har man ikke behov for å snakke dritt om andre, tenker jeg.

Så når andre slenger med leppa om hvordan jeg ser/har sett ut, har jeg etter hvert bestemt meg for å holde fast ved at de mest av alt ser ned på seg selv. Det er krevende, men det er jeg som gir andres ord makt ved å gi dem rett i det de sier eller ei. Det fratar ikke andre ansvaret for å tenke gjennom det de sier. Kanskje de slutter når de forstår at de de sier, sier mest om dem selv?

2 kommentarer:

  1. Hei Mari-Mette. Du setter ord på de samme tankene jeg har rundt tematikken. Og som du skriver.....det er krevende, men gir meg sinnsro når jeg får det til :-)

    Ønsker deg en flott dag!

    Klem Lisa Schille

    SvarSlett
  2. Kjære Lisa, tusen takk for tilbakemeldingen. SInnsroen vi får når vi klarer kunststykket det er å plassere ansvaret der det hører hjemme gir frimodighet til å fortsette med hevet hode, uavhengig av vekt og andre ytre kjennetegn. Det som betyr noe er hvordan vi møter oss selv og hverandre på et mellommenneskelig plan, ikke ytre kjennetegn.

    SvarSlett